Kan du fortelle meg litt om bakgrunnen din?

Jeg kom til Norge i 1989, grunnen var at jeg ble forelsket i en norsk mann. Vi traff hverandre i Frankrike, i Strasbourg, på en ungdomskonferanse og vi klarte ikke å være fra hverandre, så jeg bestemte meg for å flytte hit. Når jeg kom til Norge tenkte jeg at det bare var å sette i gang med det jeg ønsket å gjøre. Målet mitt hele veien var å bli så god i Norsk at jeg kunne begynne å studere Sosiologi på Universitetet i Oslo.

Hvordan gikk det å møte kravet om norskkunnskaper og i tillegg en engelskest?

Jeg klarte alt på en gang. Jeg tok først engelsktesten, det begynte med at jeg kjøpe masse CD-plater, øvde mye ved hjelp av disse og tok deretter testen. Jeg tok deretter norskkurs med andre utenlandske studenter på UiO, og med en gang jeg bestod denne eksamen begynte jeg på UiO og studerte sosiologi. Jeg studerte, jobbet litt ved siden av på et eldresenter, og ble i 1993 gravid med mitt første barn, var kun hjemme i noen måneder og begynte raskt på skolen igjen. Jeg tok hovedfag i sosiologi, men det tok meg mange år fordi jeg fikk et barn til. Men, jeg ble til slutt ferdig og begynte deretter i min første jobb etter endt utdanning. Jeg jobbet som SFO-leder på Grünerløkka skole, jobbet i samarbeid med rektor for å få SFO-aktivitetene til å fungere godt. Senere begynte jeg på BI og tok meg ett år der, det førte til at jeg begynte å jobbe i en privat bedrift som konsulent innenfor administrasjon, jeg jobbet med mange internasjonale prosjekter innenfor ledelse og kultur. Jeg arbeidet der i tre år, men følte på et ønske om å komme meg tilbake til en lederjobb og da spesielt innenfor SFO. Jeg søkte meg tilbake som SFO-leder på Ullevål skole.

Men, jeg følte etter hvert på en slags ensomhet ved det å være sjef, jeg ønsket å være rundt kollegaer og begynte derfor å jobbe på NAV som koordinator.  Gjorde i tillegg til dette ferdig masteren jeg hadde begynt på, på BI.

Etter dette gikk jeg en lang runde med hva jeg ønsket å gjøre. Selv om du voksen så er det ikke alltid like lett å vite hva meningen med livet er, eller hvilken plass man har i samfunnet? Jeg kom frem til at det var to ting jeg ønsket å gjøre, det ene var å starte egen bedrift og det andre var å undervise. Ønsket å formidle kunnskap, se at folk blir bedre. Derfor tenkte jeg, hvorfor ikke starte egen bedrift hvor jeg kan gi karriereveiledning, og rådgivning generelt?

Så slik kom ideen om å starte KompassKarriere?

Ja, jeg startet KompassKarriere for nesten to år siden. Jeg kombinerer det å arbeide som lærer innenfor psykologi og sosiologi med bedriften min. Det jeg arbeider med er karriereveiledning, coaching, kommunikasjon og med bedrifter innenfor nedbemanning og omstilling. Hjelper mange med søknader, CV-er, mange ulike ting innenfor karriereveiledning.

Hva motiverer deg?

For meg er motivasjon det å kunne lære mest mulig. Jeg klarer ikke si til meg selv, «Ok, Laura. Nå har du studert i mange år så nå er det nok». Det er et indre søk om å lære nye ting, og det er det som driver meg. Motivasjonen ligger i det å kunne lære nye ting og bli god på det jeg driver med. Hvis jeg f.eks. kommer i en situasjon med en kunde, hvor jeg tenker at jeg kunne gjort en bedre jobb, leser jeg meg opp og lærer. Jeg ønsker at kundene mine skal kunne sitte igjen med et positivt bilde av meg som veileder. Anerkjennelse og belønning teller mye.

Har du noen råd til en unge kvinner som kommer til Norge og som ønsker å komme seg inn i arbeidslivet?

For meg er det første og viktigste det å lære seg språk. Språk er nøkkelen til alt, og muligheten til å kunne kommunisere er nøkkelen til alt. Det tar mange år å kunne forstå norsk, og kunne forstå de språklige kodene som finnes. Hvis du er høyt utdannet i utgangspunktet så er det ikke noe galt i å ta en jobb som vaskehjelp, i butikk eller på et eldresenter, for det beriker deg selv som menneske, tvinger deg til å ta kontakt med det norske samfunnet. Det å kunne komme seg ut av huset, bygge et nettverk, kanskje jobbe som frivillig er gode verktøy for å øke kompetanse. Gjøre noe du selv syns er meningsfylt. Jeg tenker det er viktig å ha realistiske mål, jo mer realistisk og konkret målet ditt er, jo mer oppnåelig er det.

Hvordan ble du medlem i OssKvinner?

Jeg tror det var gjennom et annet kvinnenettverk faktisk, jeg møtte Karen og begynte å prate og begynte deretter å gjøre ulike ting for prosjektet. Jeg har hatt workshoper, holdt innlegg osv. Jeg er veldig for det å styrke kvinner, få dem ut i arbeidslivet og gjennom utdanning om det er det de ønsker.

Vil du anbefale andre å bli medlem av OssKvinner?

Ja absolutt. Det er et veldig flott nettverk for kvinner. Det er åpent for alle, norsk eller ikke norsk. Er du ensom er det alltid noe du kan gjøre for prosjektet eller noen å møte.

Er det noe du ønsker å konkludere intervjuet med?

La meg si det slik: det tok meg nesten ti år å få venner i Norge, og jeg var gift med en nordmann. Men det som er viktig er at om du forstår at kulturen er annerledes, og vær tålmodig, ikke gi opp. Ha troen på at du skal klare dette og ha tro på at nettverket vil øke gradvis.

Les mer om Laura og hennes bedrift KompassKarriere HER